ett før fellesferien slettet Forsvarsbygg (FB) all informasjon på sine nettsider om avhending og salg av forsvarseiendom.
Det omfatter også salgsannonsen og rapporter om Kjeller, som ble publisert da FB la hele flyplassen med over 1 000 dekar ut for salg i januar 2018.
«Forsvarsbygg lanserte nye websider like før ferie. Flere av de gamle sidene er fremdeles til vurdering/bearbeidelse, og derfor ikke publisert», forklarer pressevakt hos Forsvarsbygg til AIR24 i en epost sendt 14. juli.
Usikkerhet før stortingsvalget
Forsvarsbygg vil ikke svare direkte på spørsmål om Forsvarsdepartementet (FD) nå velger å avslutte salgsprosessen for Kjeller flyplass som ble igangsatt i januar/februar 2018 i etterkant av stortingsvedtaket i behandlingen av Langtidsplanen for forsvarssektoren i nov. 2016.
Pressevakta i Forsvarsbygg lar spørsmål stå ubesvart om Forsvaret planlegger økt satsing på flyplassen.
De nye nettsidene ble publisert 17. juni, ifølge web.archive.org, nær tre måneder før stortingsvalget 8. sept.
For velgere som forhåndsstemmer knytter det seg usikkerhet om regjeringen og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet (FD) har til hensikt å selge hele eller deler av den historiske flyplassen, og eventuelt hvilke arealer som Luftforsvaret vil beholde.
Forsvaret vil satse videre på Kjeller
Forsvaret har ifølge kilder til AIR24 signalisert at de ønsker å satse videre på Kjeller flyplass, også innen tungt vedlikehold av flysystemer. Forutsetningen er at rullebanen blir bevart.
Selv om KAMS (Kongsberg Aviation Maintenance Services) bygger nytt vedlikeholdssenter for kampflyet F-35 på Rygge, vil det være et stort behov for tungt vedlikehold og oppgraderinger av andre eksisterende og nye flysystemer i Luftforsvaret.
I 2025 oppgraderes og klargjøres de første to av rundt 30 helikoptre av typen Bell 412SP på Kjeller, hvor alt ligger til rette for å videreføre den militære aktiviteten som har eksistert siden de første motorflygningene på flyplassen 21-22. sept. 1912.
USA har nylig godkjent at Norge kan kjøpe Sikorsky HH-60W «Whiskey» til Forsvarets spesialstyrker, som arvtager til Bell-helikoptrene.
Det innebærer at Norge har fått grønt lys til å kjøpe inntil ni Sikorsky CRH-helikoptre (combat resque) til spesialstyrkene, uten at det foreløpig er tatt noen politisk beslutning om Norge skal slå til på tilbudet.
Hvis Norge inngår avtale om hele pakken med ni helikoptre, inkludert reservedeler, trening og annen oppfølging, vil det ha en prislapp på over 26 mrd. kroner.
Sikorsky HH-60W fra Lockheed Martin i Dallas kan dermed komme i tillegg til MH-60R Seahawk som i 2023 ble valgt som ny, maritim helikopterkapasitet for Forsvaret.
Seahawk skal erstatte NH90 som i juni 2022 ble satt på bakken etter langvarige utfordringer for Luftforsvaret.
172 mrd. til forsvarsutgifter i 2025
«Med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, vil Norge bruke om lag 172 milliarder kroner til forsvarsutgifter i år. Dette innebærer at Norge vil bruke 3,3 prosent av BNP til forsvarsformål i 2025», opplyser regjeringen.
Etter tre år med krig i Europa og en geopolitisk urolig verden har regjeringen sluttet seg til land i NATO som vil bruke 5 prosent av BNP til forsvarsrelaterte formål.
Økningen i forsvarsbudsjettene skal styrke forsvarsevnen og bidra til totalforsvaret.
Argumenter har visnet bort
Det er i dag lite igjen av argumentene som ble framført da Langtidsplanen i forsvarssektoren (LTP) var til behandling i Stortinget i november 2016 med forslag om nedleggelse av basene på Andøya, Kjevik og Kjeller.
For tidligere forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) var det avgjørende å finansiere den skarpe enden i Forsvaret med nedleggelse og salg av opptil flere flyplasser og baser i Luftforsvaret.
Det fikk full støtte fra daværende leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap), som bidro energisk i stortingssalen.
I retrospekt er det interessant at det skjedde to år etter Russlands annektering av Krim-halvøya og en brutal okkupasjon av regionene Luhansk og Danetsk i Øst-Ukraina.
Hele motivet fra regjeringen Solberg med støtte fra Ap om nedleggelse og salg av flyplasser og baser har nå visnet bort.
Vedtaket om nedleggelse av Andøya og Kjevik ble i 2024 reversert. Nedleggelsen av militær aktivitet på Kjeller i 2023 er foreløpig utsatt til 2026, men kan bli utsatt til 2029, 2031 eller på ubestemt tid.
Reetablerer LFK på Kjeller
Med Luftforsvarets reetablering av Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) på Kjeller, med virkning fra 1. juni 2025, har stortingsvedtaket fra 2016 fått et nytt skudd for baugen.
Reetableringen av LFK kommer som resultat av sektorreform F24 i Forsvaret.
Nye LFK ble høytidelig åpnet 2. juni av under ledelse av sjef for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, akkompagnert av forsvarets musikere og høylyd overflygning av to F-35.
Nye LFK overtar i underkant av 200 ansatte fra tidligere FMA (Forsvarsmateriell) Luftkapasiteter og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) på Kjeller.
Utvider til 300 ansatte
Luftforsvaret skal styrke evnen til å drifte, vedlikeholde og forsyne eget materiell, og LFK blir en sentral del av Forsvarets modernisering, opplyser Luftforsvaret, som vil styrke LFK i årene framover med utvidelse til 300 ansatte.
– Vi tar nå styring over vår egen drift, og skal produsere teknisk tilgjengelighet tilpasset våre operative behov, sier brigader Terje Sørbø, som er ny sjef for LFK.
Han forteller til RB at LFK har til hensikt å utlyse en rekke nye ingeniørstillinger i tiden framover.
– Når det virkelig gjelder, må vi vite at systemene virker. LFK skal gjøre oss i stand til å prioritere smartere og handle raskere, slik at Luftforsvaret alltid er klart, sier sjef Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud.
Hvis rullebanen på Kjeller blir bevart, kan det bli aktuelt å utvide tjenestene som Luftforsvaret har behov for i årene som kommer, ifølge kilder til AIR24.
«Ingen endringer» for Lillestrøm
Ifølge en orienteringssak til politisk behandling i Lillestrøm kommune 11. juni 2025 oppgir ny kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, som 8. mai overtok etter Trine Myrvold Wikstrøm, at Forsvarets nye satsinger på Kjeller «innebærer ingen endring i forhold til etterlevelsen av Stortingets vedtak om nedleggelse og opphør av driften av Kjeller militære flyplass».
Saksbehandler Jorun Elisabet Aresvik Hals skriver at det «er gjennomført dialog med Akershus fylkeskommune og Statens Vegvesen, i tillegg til regionalt planforum 08.04.2025. Der deltok bla statsforvalteren, Avinor, NVE, Forsvarsbygg og Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Hensikten var å få tidlige innspill til planprogram og legge til rette for dialog med eksterne om prosesser som kan påvirke og påvirkes av arbeidet med kommunedelplanen. I regionalt planforum 08.04.2025 informerte Forsvarsbygg om at Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag om å utarbeide en utredning for å se på en mulig/alternativ videre bruk for enkelte deler av Kjeller for Forsvarssektoren».
«Bakgrunnen for oppdraget er «Langtidsplan for Forsvaret 2025-2036 «Forsvarsløftet – for Norges trygghet». Det er administrative funksjoner som vurderes videreført innenfor området. Dette innebærer ingen endring i forhold til etterlevelsen av Stortingets vedtak om nedleggelse og opphør av driften av Kjeller militære flyplass. Det handler om samling og effektivisering av virksomhet Forsvarssektoren uansett ønsker å fortsette med på Kjeller. Utviklingen vil skje i tråd med kommunens planer for området», skriver saksbehandler Jorun Elisabet Aresvik Hals, som tidligere var seniorrådgiver hos Riksantikvaren i Oslo.
Nevner ikke noe om beredskapsråd
Hun omtaler totalberedskapsmeldingen som ble lagt fram i januar 2025. «Meldingen legger opp til at samfunnets samlede ressurser utnyttes bedre i forebygging og krisehåndtering, og at næringsliv og frivillige skal involveres i beredskapsarbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå», ifølge regjeringen.
Totalberedskapskommisjonen ville i juni 2023 pålegge alle kommuner å etablere lokale beredskapsråd.
En helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse ble behandlet i Lillestrøm 6. sept. 2023. Snart to år seinere er det mye informasjon på nettsidene til Lillestrøm om beredskap og samfunnsikkerhet, men lite konkret til spørsmålet om kommunen har etablert et eget beredskapsråd.
I kommunedirektørens orienteringssak om Kjeller til politikerne i Lillestrøm 11. juni blir ikke kravet til lokale beredskapsråd nevnt. Kjeller flyplass blir heller ikke nevnt som en mulig ressurs for lokal, regional eller nasjonal forsvarsevne, totalberedskap og samfunnssikkerhet.
Utelater å nevne LFK og nye planer
I orienteringssaken om Kjeller nevner ikke i saksbehandleren noe om Luftforsvarets reetablering av LFK på Kjeller 10 dager tidligere og Forsvarets planer om utvidelse av virksomheten på Kjeller med sterkere satsing på flyplassen, såfremt rullebanen blir bevart.
I januar 2025 la regjeringen fram totalberedskapsmeldingen. Hensikten er å forberede Norge best mulig på kriser og krig.
«Alle sivile sektorer må være forberedt på alvorlige kriser og krig», ifølge regjeringen, som vil etablere en felles rådstruktur for beredskapsplanlegging og tilstandsvurderinger, som omfatter fylkesberedskapsråd og kommunale beredskapsråd.
Blant tiltakene vil regjeringen dessuten utarbeide nasjonal sikkerhetsstrategi og langtidsplan for sivil beredskap og motstandskraft.
Full brems for avhending og salg
I oktober 2024 opplyste medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Bengt Fasteraune (Sp), at Forsvaret hadde satt full brems for avhending og salg av forsvarseiendom, og var også i gang med å ta tilbake enkelte militære eiendommer og anlegg som hadde fått nye eiere.
Det ble samtidig kjent at Forsvarsbygg ønsket å kjøpe tilbake områder som hørte til den gamle flyplassen i Bodø, som en del av beredskapen i Forsvarets langtidsplan, etter at Avinor i 2023 overtok Luftforsvarets tidligere hovedflystasjon med 5 000 dekar og rundt 160 000 kvadratmeter bygningsmasse.
Bengt Fasteraune fortalte til AIR24 at det kan bli aktuelt å se på mange varianter på hvordan Kjeller og ulike miljøer kan videreføres samtidig med en styrking av totalberedskap og samfunnssikkerhet i Oslo-området.
Kan ende som tapsprosjekt
Sletting av innholdet på de nye websidene til FB om salget av 1 000 dekar på Kjeller kommer få uker etter at kilder til AIR24 i april 2025 oppga at FB hadde utarbeidet et prisoverslag på 4 mrd. kroner for fullstendig opprydding på flyplassen.
FD anslo i 2016 en gevinst på NOK 600 mill. kroner fratrukket kostnader for miljøopprydding. Nå kan resultatet av et mulig salg av Kjeller flyplass i stedet ende med et tapsprosjekt for Forsvaret.
Med et prisoverslag på 4 mrd. kroner er det ifølge kilder helt uaktuelt for Forsvaret å igangsette en fullstendig miljøsanering på flyplassen med opprydding og utgraving av søppeldeponier, ifølge kilder til AIR24.
Lillestrøm kommune kan bli avhengig av en statlig finansiering for å gjennomføre fullstendig miiljøsanering i området utover de lokalt begrensede utgravingene av PFAS-forurensede masser som er pålagt av statsforvalteren og fullført før sommerferien i år, som ifølge pressevakta i Forsvarsbygg har en kostnadsramme på rundt 90 mill. kroner.
Forsvaret ba om avpublisering
Da saken til AIR24 opprinnelig ble publisert i april, tok kommunikasjonsavdelingen i FB raskt kontakt og ba om en avpublisering av artikkelen, som ble etterfulgt.
En oppdatert og utvidet versjon av saken ble imidlertid publisert på nytt etter noen dager, med enkelte tilleggsopplysninger fra FB, uten at etaten ønsket å besvare direkte på enkeltspørsmål eller tilbakevise enkelthetene i prisoverslaget.
Etterlyste mer kunnskap
Miljøseksjonen i FB har gjennomført «Innledende miljøkartlegging (Fase 1)» på Kjeller og utga i 2017 rapporten «Forsvarsbygg rapport 0062/2017/Miljø» der det ble etterlyst mer kunnskap om innholdet i de omfattende søppeldeponiene på flyplassen.
Søppeldeponiene ble stort sett anlagt i årene fram til 1935 da elveleiet og ravinedalene i det tidligere Sognavassdraget ble gjenfylt på flyplassen.
I rapportens sammendrag opplyser miljøsektoren i FB følgende: «Ved store deler av Kjeller base er det i ulike tidsrom gjennomført utfyllinger eller etablert avfallsfyllinger i en eller annen form. Det finnes lite informasjon om hva og hvor det er deponert avfall, objekter og masser som kan ha bidratt til forurensning i disse områdene. Dette skaper en stor usikkerhet ift fremtidig gravearbeid. En bør derfor vurdere å gjennomføre en kartlegging av fyllingene».
Dette er forhold som ikke ble nevnt da FB la hele Kjeller flyplass ut for salg i januar/februar 2018.
Tidligere prosjektleder i FB, Therese Frivåg Lund, omtalte området den gang som et enestående utbyggingsprosjekt, midt mellom Oslo og Gardermoen.
«Før vi kan selge, må vi miljørydde»
«10 minutters togtur fra Oslo S og 15 minutters gange opp Storgata. På Kjeller, i Lillestrøm, skal vi selge en av østlandsområdets best plasserte og største utviklingstomter», skrev FB i annonsen og la til under bildet: «Her skal vi miljørydde, utvikle og selge ca en million kvadratmeter. Når Forsvaret flytter innen 2023».
Under fakta i salgsannonsen føyes det til: «Før vi kan selge, må vi miljørydde. Vi har lang erfaring med miljø- og eksplosivrydding. Området kan trygt brukes til andre formål etterpå».
FB brukte store ressurser og gravde flere hundretalls sjakter i arbeidet med grunnundersøkelser i årene 2019 til 2020. Stort sett ble det gravd 1-3 meter dypt, ned til antatt leire, i de øverste jordlagene på flyplassen som i stor grad består av tilkjørte masser.
Eiendomsledelsen i FB har oppgitt at Kjeller flyplass er lite forurenset i et leserinnlegg på RB.
Med et prisoverslag på 4 mrd. kroner for miljøsanering, opprydding og utgraving av søppeldeponier dypere ned i grunnen under flyplassen, ifølge kilder til AIR24., er tonen blitt en annen.
Regjering med hemmelig salg
Stortingsvedtaket som ble fattet 15. nov. 2016 om Langtidsplanen for forsvarssektoren viste seg raskt å ha en bismak da det ble kjent i januar 2017 at 91 dekar av Kjeller flyplass var solgt i full hemmelighet til Aspelin Ramm, et eiendomsutviklingsselskap som er eiet 50 prosent av familien til Høyrepolitikeren Jonas Ramm.
Salgsprosessen i regi av regjeringen Solberg, FD og AIM Norway ble igangsatt i 2016, året etter at Riksantikvaren signaliserte overfor Forsvaret at arealet utgjør et av de mest bevaringsverdige stedene i nasjonal luftfartshistorisk kulturminnearv.
Ingen rapport om grunnforholdene
9. oktober 2024 fikk saksframlegget om å igangsette arbeidet med en kommunedelplan for byutvikling på Kjeller et flertall av Høyre, Venstre, Ap og KrF i Lillestrøm, i et 3. forsøk fra tidligere kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm om å igangsette arbeidet med en kommunedelplan for Kjeller.
Heller ikke denne gang hadde tidligere kommunedirektør vedlagt en eneste av rapportene fra FB om miljø- og grunnforholdene på flyplassen.
Lillestrøms planer om byutvikling midt på Kjeller flyplass møter sterk motstand fra et stort flertall av innbyggerne, ifølge flere meningsmålinger.
Utbyggingen over søppeldeponiet på Brånåsen/Holt Vestvollen har kostet Lillestrøm kommune 123 millioner, ifølge MittLillestrøm (RB).
Det inkluderer kostnader for å håndtere gassutslipp og setningsskader på boliger ved deponiet. Ifølge NRK er en miljøsanering av hele deponiet blitt estimert til å koste nær 1,7 mrd. kroner.
Hvis kommunen ikke lykkes med en statlig finansiering som omfatter miljøsanering av grunnen på Kjeller, kan resultatet bli at ansvaret for opprydding skyves over til eventuelle nye eiere og eiendomsutviklere, såfremt arbeidet med kommunedelplanen for flyplassen skal videreføres.
Nye satsinger på Kjevik og Andøya
Dagens regjering har i 2024 reversert vedtaket om nedleggelse av Kjevik og Andøya og dermed visket ut to av forslagene fra Regjeringen Solberg i Langtidsplanen for Forsvaret (LTP - Prop. 151S Kampkraft og bærekraft).
Støre-regjeringen har bestemt at de de to basene opprettholdes og videreutvikles som nasjonale anlegg.
Kjevik militærleir blir nytt hjem for Forsvarets befalsskole og nytt hovedkvarter for den nye heimevernsavdelingen HV-07 mens Andøya blir militær beredskapsbase i tilknytning til alliert trening, mottak og forsterkning samt base for langtrekkende droner for havovervåkning i nordområdene. Norge og USA og Norge er i samarbeid om en satellittstasjon på øya, med FB som tilrettelegger.
Dermed er det kun historiske Kjeller som gjenstår blant de mer betydelige basene i Forsvaret som i nov. 2016 inngikk i forslagene til LTP-en fra tidligere forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) og regjeringen Solberg.
Flere artikler om
Luftmakt
...
