et ble 27 minutter i lufta, 1 100 fots (335 meters) høyde og strømforbruk til 5 dollar, tilsvarende en norsk femtilapp. Den første testflygningen til demonstrasjonsflyet Heart X1 på Plattsburgh flyplass i New York er en historisk milepæl for kommersiell null- og lavutslippsluftfart.
Flyet som tok av ved soloppgang 12. august har et vingespenn på ca 32 meter (106 fot), en lengde på ca 23 meter (76 fot), en startvekt på 11,3 tonn og fire elektriske motorer som gir en effekt på 1 megawatt i ren batterikraft.
«Med den første flygningen til X1 har Heart Aerospace demonstrert elektrisk flygning i skalaen til et kommersielt passasjerfly», uttaler Anders Forslund, grunnlegger og administrerende direktør i Heart Aerospace.
Han ble inspirert til å etablere selskapet etter Avinor-konferansen «Utslippsfri luftfart i 2040?» på DOGA i Oslo i mars 2018. Hovedtemaene for samlingen var satsing på bærekraftig biodrivstoff (biojetfuel) og utvikling av elektriske fly for å nå målet for luftfarten om null- og lavutslipp.
«Elektriske kommersielle fly har potensial til å fundamentalt omforme økonomien til flyselskapene og redusere kostnadene ved flyreiser for passasjerer. Dette er kjernen i vår visjon om et bredere tilbud av flyreiser, med elektrifisering som gjør det mulig med rimeligere, hyppigere og renere flyruter og flyreiser til og fra lufthavner nært bostedene til den enkelte passasjer», forklarer Anders Forslund.
Han leder utviklingen av selskapets første produksjonsutgave, Heart ES-30, et hybridelektrisk regionalfly med 30 seter, med mål om å bringe kostnadseffektive elektriske flygninger inn i den daglige flytrafikken.
Med støtte fra kundeforpliktelser på 9,4 milliarder dollar fra ledende flyselskaper som United Airlines og Air Canada, har Heart mål om å utvikle teknologier som får elektrisk luftfart til å fungere i kommersiell skala.
Med nye investorer fra USA har Heart Aerospace flyttet virksomheten fra Säve flygplats nordøst for Göteborg til Los Angeles-området i USA. Hensikten er å komme nærmere kunder, partnere og for å bedre støtte framtidig flytester, ifølge selskapet.
NASA-rapport om Regional Air Mobility
I april 2021 utga NASA rapporten/hvitboken om Regional Air Mobility (RAM) og Advanced Air Mobility (AAM). NASA ville skissere hvordan ny flyteknologi (som elfly og hybridfly) kan utnytte underutnyttede regionale flyplasser for å forbedre reisetilbud og transport.
Informasjon om Regional Air Mobility (RAM) som eget begrep og referanser til NASA om potensialet til lokalregionale lufthavner har vært svært begrenset i rapporter fra Avinor og LT.
Tematikken er løftet opp nasjonalt, blant annet gjennom Meld. St. 15 (2024–2025) der Avinor omtaler eget droneprogram og ny luftmobilitet. Avinor har dedikert egne nettsider til droner, ubemannet luftfart og ny luftmobilitet (AAM), i tillegg til samarbeidet med LT om etablering av egen testarena. Fokusområdet til Avinor er i større grad rettet mot praktisk droneintegrasjon (UTM-systemer som Ninox Drone) og testing av nullutslippsfly som ALIA CTOL CX300 enn brede amerikanske RAM-analyser fra NASA.
Det er kanskje ikke så overraskende ettersom partier som Venstre, H og Ap i årevis har stått i fremste rekke for å nedlegge lokalregionale lufthavner, eksempelvis Framnes i Narvik, Stafsberg på Hamar, Kjeller nær Oslo, Geiteryggen ved Skien og Fagernes på Leirin.
Testflygningen med Heart X1 kan derfor bli en vekker og øyeåpner for flere av våre partier og politikere i Norge.
Lokalregionale lufthavner med usikker framtid
Mange ansatte og ledelsen i Avinor og Luftfartstilsynet (LT) har de siste årene havnet i en skvis. Samtidig som elektrisk luftfart er i støpeskjeen har kommersiell flytrafikk på Framnes og Fagernes blitt nedlagt og stengt i 2017 og 2018. Mange av de andre statlige og ikke-statlige småflyplassene i Sør-Norge lever med en usikker framtid.
Den militære fly- og verkstedsaktiviteten på Kjeller ble foreslått avsluttet i 2023 (i ettertid utsatt til 2026), ifølge Solberg-regjeringens LTP-forslag (Langtidsplanen for forsvarssektoren) som fikk flertall uten noen stor grad av motforestillinger blant partier og politikere på Stortinget 15. nov. 2016.
Avinor, LT og Samferdselsdepartementet (SD) har arrangert ZERAC-konferansen (Zero Emission Regional Aviation Conference) hvert år siden 2021.
ZERAC26 er planlagt 28. oktober i Oslo, men satsingen på utvikling og oppbygging av infrastrukturen ved lokalregionale lufthavner i Sør-Norge lar vente på seg.
Med markeringen av Totalforsvarsåret 2026 kan det bli en raskt endret kursretning.
Nedlagte Framnes i Narvik har en stor verdi innen beredskap og samfunnssikkerhet. Den er også en potensiell arena for lokal næringsutvikling, allmennfly (småfly), helikoptertrafikk og framtidig elflyaktivitet, med henblikk på en sterkt økende turisme i Lofoten-området.
Framnes er et eksempel på hvordan sentrumsnære kortbaneflyplasser kan få et kraftig oppsving i framtiden, som bør vurderes når et nytt kart for norsk luftfart skal tegnes.
Samme potensial gjelder også de andre nedleggingstruede småflyplassene i Sør-Norge, som eksempelvis Hamar, Kjeller, Geiteryggen og Fagernes.
Storsatsing på lufthavn midt i London
London City Airport (LCY) har satset på økt kapasitet ved en lufthavn midt i en storby, nettopp for å møte framtidig potensial innen grønn luftfart.
Siden 2017 er LCY blitt utvidet med ny terminal, nytt 70 000 m2 betongdekk (tilsvarer 10 fotballbaner), ny parallell taksebane, åtte nye flyoppstillingsplasser og et fjernstyrt flykontrolltårn.
Lengden på rullebanen er utvidet fra 1008 meter til 1 508 meter, rundt 200 meter kortere enn totallengden til dagens flystripe på Kjeller.
Etter utvidelsen har LCY kapasitet til å ta i mot 11 millioner passasjerer og 151 000 flybevegelser årlig, som ledelsen forventer kan bli en realitet i årene fram mot 2035-2040.
Satsingen midt i London medfører en mulig dobling fra 2 700 til 5 300 arbeidsplasser ved flyplassen.
Le Bourget-flyplassen midt i Paris og Farnborough airport i London er eksempler på to lufthavner med fokus på innovasjon og næringsutvikling.
De to historiske lufthavnene har begge etablert omfattende messeområder hvor det vekselsvis annethvert år arrangeres Paris Air Show og Farnborough Air Show.
Kjeller er et kraftsenter for framtiden
Kjeller har et stort potensial ved å koble seg tettere på messeaktivitetene til Nova Spektrum. Flyplassen er allerede etablert som et rikssenter for utdanning, innovasjon og forskning innen sivil og militær norsk luftfart.
Flyplassen på Kjeller har siden de første flygningene i 1912 vært et kraftsenter i utviklingen av norsk luftmakt og luftfart, med fokus på tungt vedlikehold, innovasjon og testflygninger.
Stedet er et naturlig midtpunkt i utviklingen og etableringen av en nasjonal og internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart, men foreløpig har lokale politikere og partier i Lillestrøm hatt andre planer for området.
Mye kan endre seg i løpet av Totalforsvarsåret 2026.
Testarena for grønn luftfart
Avinor og LT har foreløpig leid inn Alia CX300 fra Beta Technologies med piloter fra Beta og Bristow Norway. Det er gjennomført 126 testflygninger med fraktversjonen av flyet i seks måneder fra august 2025 til januar 2026.
Over 8 700 nautiske mil (rundt 16 200 kilometer) er tilbakelagt. Formålet har vært å evaluere ladeinfrastruktur, flyegenskaper i vinterprøver og integrasjon i kontrollert luftrom.
I forberedelser til testflygningene med Alia CX300 er det etablert en midlertidig ladeløsning på Flesland og en permanent ladestasjon for elfly på Sola.
1 millard kroner til grønn luftfart
Regjeringen har satt av en ramme på 1 milliard kroner over en 12-årsperiode i Nasjonal transportplan NTP 2025–2036 for å fremskynde omstillingen til null- og lavutslippsluftfart i Norge. Midlene skal bidra til å etablere Norge som en internasjonal testarena, samt bygge nødvendig infrastruktur på lufthavnene og tilpasse regelverk.
Beløpet har en fordelingsnøkkel med 40,8 mill. til Avinor og 9,2 mill. til LT, ifølge NTP 2025-2036.
Det er småbeløp i forhold til satsingene i England og Sverige.
Under ZERAC23 kunne Storbritannias tidligere minister for stat, industri og økonomisk sikkerhet, Nusrat Ghani, opplyse at regjeringen bevilger mer enn 11 milliarder over en 3-årsperiode med blant annet ansettelse av 25 000 lærlinger innen det grønne skiftet for transportsektoren.
Sverige mangedobler tilskuddet
Året etter, under ZERAC24, opplyste den svenske infrastruktur- og bostedsministeren, Andreas Carlson, at den svenske regjeringen vil doble tilskuddet til ikke-statlige lufthavner fra og med samme år, i utgangspunktet fra 103 mill. svenske kroner til over 210 mill. kroner, før det i seinere budsjetter ble ytterligere oppjustert til 528 millioner svenske kroner hvert år.
Den svenske satsingen er dermed en 10-dobling i forhold til hva Ap-regjeringen og Stortinget har prioritert i NTP 2025-2036.
I Norge har Avinor allerede i 2018 og 2021 investert i to helelektriske utgaver av Pipistrel Alpha Electro/Velis Electro (Virus SW 128) som er blitt demonstrert og testfløyet på Kjeller og en rekke andre norske flyplasser de siste årene.
Etablering av testarena
Størsteparten av millionene fastsatt i NTP-en fra 2025 er foreløpig brukt til etablering av en testarena, med testflygninger i regi av Beta Technologies og Bristow Norway, hvor midlene er fløyet ut til utenlandske selskaper.
«Test Arena gjorde det mulig for oss å fly ALIA i den virkelige verden, lære de beste måtene å operere et elektrisk fly på en sikker måte i økosystemet innen luftfarten, og forberede oss på framtidig kommersiell drift. Det viktigste å merke seg var at etter de innledende treningsfasene ble operasjonen «normal», og flygningene ble utført akkurat som vi ville gjort for enhver kommersiell flygning. Ja, det finnes prosedyrer som vil modnes og bli mer effektive, men grunnlinjen var enkel å oppnå», uttalte Simon Meakins, direktør for Advanced Air Mobility EAMEA i Bristow Group, etter testflygningene.
«Flyet var ikke godkjent for flyging under isingsforhold og var utstyrt med funksjoner for å redusere faren for utilsiktet flyvning inn i uventede isingsforhold. En kontrollert progresjon mellom VFR- og IFR-regimer ble planlagt gjennom prosjektfasene, og driftsregimene ble kun endret når den nødvendige kompetansen var oppnådd», ifølge rapporten.
Testflygninger mellom flyplassene på Vestlandet, hvor mye av flygningene skjer over fjellområder og åpen sjø, innebærer en høyere grad av risiko enn testflygninger på Østlandet, med mer flatt terreng og store jordbruksområder hvor det kan foretas mer trygge nødlandinger.
Utfordrende uten isingskapasitet
Erfaringene etter testflygningene med BETA ALIA CX300 er samlet i en omfattende rapport.
«Etter at VFR-fasene av testarenaen var fullført, ble IFR-operasjoner startet. Som forventet ble disse flygningene startet i høst- og vinterperiodene, og det var derfor utfordringer med å operere et fly uten isingskapasitet under slike forhold. Dette var følgelig en utmerket mulighet til å vurdere virkningen av slike værforhold på flyoperasjonene», heter det i rapporten om fraktflygningene.
Når fraktflygninger skal videreføres som passasjerflygninger med elektriske luftfartøyer over fjellpartier og åpne sjøområder, så vil det bli krav om økt sikkerhet. I den sammenheng vil det også være en stor fordel for regjeringen å bevare lufthavner som på Fagernes, i det minste som en sentral nødlandingsplass i Sør-Norge i overgangen til grønn luftfart.
Håpet er at en større andel av midlene vil styrke flyaktivitetene med oppbygging og videreutvikling av infrastrukturen ved norske lokalregionale lufthavner i årene framover, både i nord og sør.
Flere artikler om
Kommentar
...
