enterpartiet (Sp) etterlyser ny og helhetlig luftfartsstrategi to år etter at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i januar 2023 la fram en nasjonal luftfartsstrategi.
LO Luftfart og Norsk Flygerforbund satte et sterkt preg på «Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart». Innholdet i luftfartsstrategien viste seg å være tilsvarende svakt når det gjelder hva selve grunnskolen i norsk luftfart, les flyskolene og allmennflymiljøet, betyr for rekruttering, utdanning, trening og flysikkerhet.
Luftfartsstrategien ble etter høring lagt fram av saksordfører Erlend Larsen (H) og behandlet i Stortinget 2. mai 2023.
Etter åtte år med regjeringen Solberg og fire år med rød-grønn og rød regjering, er det flere steder krisetilstander for allmennflymiljøet.
1 mrd. kroner til grønn luftfart
Mens regjeringen og Stortinget de siste tiårene har investert milliardbeløp i nye redningshelikoptre, luftambulansetjenester og flysystemer for Luftforsvaret, har flyklubber og luftsportsmiljøer havnet helt i skyggen når det gjelder investeringer innen grønn luftfart og nødvendig infrastruktur.
I Nasjonal Transportplan (NTP) 2025-2036 har regjeringen satt av 1 milliard kroner over 12 år for å oppnå en raskere overgang til null- og lavuslippsluftfart.
Avinor og Luftfartstilsynet har i første omgang leid inn en experimental ALIA CTOL fra Beta Technologies i USA for etablering av en testarena for grønn regional luftfart med gjennomføring av testflygninger det neste halvåret med piloter fra Beta og Bristow Helicopter.
Ga grønt lys til solcellepark
I luftfartsstrategien understreker regjeringen betydningen av å bevare eksisterende flyplasser og anlegg framfor å rive ned for å bygge nytt.
Det er momenter som tydeligvis ble helt glemt da Avinor i brev fra SD datert 1. feb. 2024 fikk grønt lys til forslaget om bygging og etablering av en solcellepark på Fagernes lufthavn Leirin, til tross for sterk politisk motstand mot planene både lokalt og nasjonalt.
Alvorlig for allmennflymiljøet
Rundt halvparten av 14 statlige og ikke-statlige lufthavner og flyplasser er allerede nedlagt eller trues av nedleggelse. For allmennflymiljøet i Norge er dagens situasjon alvorlig, ifølge Norges Luftsportforbund (NLF).
Felles for de fleste lufthavner og flyplasser som er nedleggingstruet, er at de enten er eller har vært i statlig eie. Det gjelder Framnes i Narvik (nedlagt som lufthavn i 2017), Fagernes lufthavn Leirin (eies 100% av Avinor), Bømoen på Voss (tidligere militær ekserserplass med flyplass avhendet og solgt fra Forsvarsbygg til to lokale entreprenørselskaper i 2012) og militær-sivile Kjeller nær Oslo (eies 90 prosent av Forsvarsdepartementet), landets første lufthavn som er arnested for norsk luftfart og Luftforsvaret.
Puster lettet ut
Brukerne av Skien lufthavn på Geiteryggen kan foreløpig puste lettet ut etter at flertall i Skien bystyre på forsommeren i 2024 stoppet planene for å anlegge en næringspark i innflygningssonen for flyplassen på Geiteryggen.
Vedtaket i Skien ble gjort etter lang debatt i bystyret og med knappest mulig flertall: 28 mot 27 stemmer.
«Dette hadde jeg ikke trodd, men jeg er gladelig overrasket», sa Tor Arild Danielsen, som er en av ildsjelene som sørger for dagens drift på Geiteryggen.
Sp etterlyser ny luftfartsstrategi
Sp vil nå «se helhetlig på potensialet som ligger i den infrastrukturen vi har, og vi mener at regjeringen må legge frem en helhetlig strategi og sak om dette for Stortinget».
Partiet er «opptatt av å ivareta småflyplasser og landingsstriper rundt i Norge, som er viktig for å dekke både for sivile og militære behov, alt fra å fylle en funksjon i forbindelse med søk- og redningsoperasjoner, øving og samtrening, tanking av drivstoff, taxiflygning, småflyklubber, veteranflyaktivitet og ulike luftsportaktiviteter. Hver for seg og i sum kan disse spille en viktig rolle både for beredskap, for testing av ny teknologi og for å styrke den samlede luftfartsinfrastrukturen. Vi mener derfor man må se helhetlig på potensialet som ligger i den infrastrukturen vi har, og vi mener at regjeringen må legge frem en helhetlig strategi og sak om dette for Stortinget».
Sp «har de siste årene blant annet kjempet for å ivareta Fagernes lufthavn Leirin til luftfartsformål heller enn solcellepark, og vi kjemper for at en av verdens eldste flyplasser, Kjeller flyplass, skal ivaretas med landingsstripe og flygende fly også i framtida».
Partiet vil «at Avinor fortsatt skal ha hovedansvaret for drift av lufthavnene, og vi vil bruke dette som en plattform for å utvikle framtidens null- og lavutslippsfly. På den måten kan vi kombinere trygg beredskap, levende lokalsamfunn og en ledende rolle i utviklingen av grønn luftfart».
Spørsmål til partiene på Stortinget
AIR24 har sendt to spørsmål til partiene som er nasjonalt representert på Stortinget.
Ap, KrF, FrP, MDG, Rødt og SV har gitt korte og raske svar. Sp og Høyre har kommet med mer omfattende svar på spørsmålene, mens Venstre har unnlatt å svare midt i valgkampinnspurten fram mot stortingsvalget 8. sept.
Her er de to spørsmålene AIR24 har stilt partiene:
1. Hvor mange av våre lokalregionale lufthavner utenfor Avinors nettverk bør videreutvikles i satsingen på grønn luftfart?
2. Hvilke av våre lokalregionale lufthavner utenfor Avinors nettverk bør etableres som dedikerte totalberedskapsflyplasser?
Listen av lokalregionale lufthavner som per i dag ikke inngår blant Avinors kortbane- og storflyplasser er: Framnes, NARVIK – Bjorli, LESJA – Frya, RINGEBU – Fagernes, LEIRIN – Hamar, INNLANDET – Bømoen, VOSS – Dagali, GEILO – Kjeller, OSLO – Stord, SØRSTOKKEN – Notodden, TELEMARK – Geiteryggen, SKIEN – Torp, SANDEFJORD – Gullknapp, ARENDAL – Lista, FARSUND.
Jarlsberg, TØNSBERG, er ikke oppført på listen i denne spørsmålsrunden grunnet sin nærhet til Sandefjord lufthavn Torp.
Ingen kortbaneflyplasser sør for Sogndal
Norge er kortbanemessig delt i to. Fra Sogndal og nordover har Avinor et nettverk med 24 kortbaneflyplasser.
Sør for Sogndal finnes det 13 statlige og ikke-statlige lufthavner og flyplasser, hvor Avinor står uten en eneste operativ kortbaneflyplass.
For tiden utreder Avinor «Framtidens kortbanenett». Foreløpig er det ikke kommet forslag om å innlemme flere statlige eller ikke-statlige lufthavner i kortbanenettverket til Avinor.
Framnes lufthavn Narvik ble nedlagt i 2017, men er fortsatt i statlig eie med stort potensial for lokalregional turisme og reiseliv.
Fagernes ved Leirin og Kjeller nær Oslo er begge statlige lufthavner, som eies henholdsvis av Avinor og Forsvarsdepartementet (FD). På Fagernes vil Avinor anlegge en solcellepark, mens lokale utbyggingsinteresser truer flyplassen på Kjeller.
Reduksjon på opptil 80 prosent
I 2024 vant Avinor Flysikring anbudet om levering flygekontroll- og flynavigasjonstjenester ved TORP Sandefjord lufthavn. Det medførte at lufthavnen på Torp fra 1. jan. 2025 innførte ny bookingordning for allmennflyging og treningsflyging.
Resultatet er blitt store restriksjoner for småflymiljøet på både Torp og Jarlsberg, med en reduksjon i allmennflyaktiviteten på opptil 80 prosent.
Norges Luftsportforbund (NLF) hevder at den nye løsningen strider med konsesjonsvilkårene. NLF har i april 2025 bedt SD ta grep og forsikre at lufthavnens drift er i overenstemmelse med gjeldende regelverk.
Innføringen av en ny bookingordning ved Sandefjord Lufthavn AS (SLH) setter allmennflygingen i fare og utfordrer både lovverk og politiske føringer for norsk luftfart, ifølge Jostein Tangen, konstituert generalsekretær i NLF.
«Framtidens kortbanenett»
Avinor har fått i oppdrag å utvikle «Framtidens kortbanenett», som beskrevet i Nasjonal Transportplan NTP 2022–2033:
Avinor skal teste ut «nye og operative konsepter for kortbanenettet ved bruk av teknologi og innovative prosesser, i tråd med fremtidens behov, og på tvers av dagens prosesser og aktører», skriver regjeringen.
I et svarbrev fra Avinor til SD, som oppfølging av utredningsoppdraget fra jan. 2023, inngår 1. Teknologisk utvikling innen null- og lavutslippsfly. 2. Avinors tilnærming til nødvendig infrastruktur. 3. Oppdaterte kostnadsanslag for nettilknytning og ladeinfrastruktur i oppdraget.
Slettet alt av salgsinfo om Kjeller
Regjeringen på sin side «vil opprettholde og videreutvikle dagens statlige lufthavnstruktur», uten at det oppgis hvilke statlige og ikke-statlige flyplasser og lufthavner som det er behov for å bevare og videreutvikle.
På forsommeren slettet Forsvarsbygg alt av salgsinfo om Kjeller flyplass på sine nye websider.
Samtidig har planavdelingen i Lillestrøm kommune engasjert et fulltallig team i planavdelingen som på heltid utarbeider en kommunedelplan med mål om en storstilt byutvikling på flyplassen.
Ifølge opplysninger fra Lillestrøm kommune har FD gitt Forsvarsbygg i oppdrag å utrede hvilke områder og arealer av Kjeller flyplass som Forsvaret og Luftforsvaret har behov for i framtiden.
«Dronebase Leirin»
Fagernes ble nedlagt som kommersiell lufthavn i 2018. Regjeringen Solberg ønsket primært å avhende og selge hele flyplassen, alternativt å etablere solkraftproduksjon på stedet.
I flere år har Nord-Aurdal kommune tatt til orde for å utvikle Fagernes med «Dronebase Leirin» i et flerkommunalt samarbeid mellom Øystre Slidre, Nord-Aurdal og Vang.
Høsten 2024 uttaler Erlend Larsen (H) at «Droner begynte som et leketøy, men det er absolutt ikke et leketøy. Det er et veldig viktig produkt etterhvert».
Han viser til et økende behov for utdanning av dronepiloter, og peker på Fagernes lufthavn hvor alt ligger til rette for å etablere et senter for utdanning av dronepiloter.
Avinor med solcellepark på Fagernes
Til tross for et stort engasjement for å bevare flyplassen på Leirin, har Avinor på forsommeren 2025 signert en 30-års avtale med Aneo AS om etablering av solcellepark på Fagernes.
Ifølge avtalen er Aneo AS «ansvarlig for å gjennomføre utredning og søknadsprosess for etablering av solkraftanlegg iht krav fra NVE».
Avinor er tydeligvis forberedt på politisk motstand og forsøker i avtaleteksten å omgå bestemmelser i Lov om planlegging og byggesaksbehandling, også kalt Plan- og bygningsloven (PBL), som ifølge ChatGPT normalt vil kreve en omregulering av området til Fagernes lufthavn Leirin.
I avtaleteksten «til punkt 11 Bygninger og anlegg på leiearealet, bokstav d)» skriver Avinor at «Leietakers innhenting av nødvendige offentlige tillatelser skal innrettes slik at det ikke innebærer, utløser eller gjøres betinget av regulering eller forpliktelser relatert til regulering jf. pbl. kap. 12».
«I den verden vi lever i nå, så mener vi at flyplassen egner seg bedre til Forsvaret sitt bruk, enn noe annet. Det å bygge ned flyplassen til solcellepark mener vi er ufornuftig», sier varaordfører Håvard Halvorsen (Ap) i Nord-Aurdal kommune til Avisa Valdres.
Truet Ekstremsportveko 2025
De nedleggingstruede flyplassene i Sør-Norge, med Fagernes, Hamar, Kjeller og Bømoen, kan hver for seg spille en viktig rolle hvis regjeringen skal lykkes med sine ambisjoner innen utviklingen av grønn regional luftfart og en styrket totalberedskap.
På alle flyplassene kjemper luftfarts- og luftsportsmiljøene innbitt for å beholde sine unike lufthavnanlegg.
På forsommeren var det lenge usikkerhet hvorvidt Ekstremsportveko 2025 kunne bli arrangert som vanlig, med bruk av Bømoen som tradisjonelt er hjertet i festivalens fallskjerm- og luftsportsprogram.
Bømoen AS anker til Høyesterett
Skydive Voss (Voss fallskjermklubb), som i mange år har videreutviklet Bømoen som base for sine aktiviteter, er i 2024-2025 forsøkt kastet ut av grunneieren, Bømoen AS.
Reaksjonen fra Bømoen AS kom etter at flertallet i Voss herad stemte nei i 2024 til en utbyggingsplan fra selskapet og ja til å bevare Bømoen med flyplass og naturområder.
Selskapet har framvist en hardhendt opptreden overfor luftsportsmiljøene på Bømoen, og har fått politisk støtte fra Voss Høyre og Lokallag Voss INP.
-0457.jpg)
Luftsportsmiljøet på Bømoen fikk beskjed om at klubben ikke lenger kunne lande eller bruke sine bygninger der.
Skydive Voss har samlet 381 030 kroner i en spleis og mottatt 500 000 kroner i støtte fra NLF til «å kjempe for å unngå utkastelse fra Bømoen».
Grunneierens ønske om å kaste ut fallskjermklubben fra tomten er avvist av to rettsinstanser. Bømoen AS har svart med å anke til Høyesterett.
Voss vurderer å ekspropriere
Flertallet i Voss herad vedtok 24. mars 2025 å instruere rådmannen om å starte «saksbehandling med sikte på å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter for gjennomføring av deler av områdereguleringen for Bømoen».
Voss herad har redusert størrelsen på næringsarealet som grunneieren ønsket seg.
Arealet som er aktuelt for ekspropriasjon omfatter flystripen og det tilstøtende området nord for flystripen, der blant annet Voss Fallskjermklubb og flyklubbene på Voss har holdt til i flere tiår.
Formålet til heradet er å sikre luftsport, og beredskap knyttet til nødetatene.
Voss herad avviste anke
Etter en runde med høringer og mindre endringer i reguleringsplanen, ble planen bekreftet av Voss herad i november i fjor.
Bømoen AS har valgt å anke reguleringsplanen. Voss herad har avvist anken, som er sendt videre til Statforsvalteren for endelig avgjørelse.
Dette svarer partiene:
AP
«Hele Norge som testarena» drives at Avinor og Luftfartstilsynet, og de har en stående utlysning i EU og er åpne for å motta søknader og svare på henvendelser/veilede hvem som helst som ønsker seg inn i dette. Hvilke flyplasser som velges avhenger av de aktørene (flyselskaper eller de som bygger flyene) som ønsker å teste – det er aktørene som forteller om sitt behov, og så vurderer Avinor og LT hvilket prosjekt som er mest modent.
Når det gjelder vurderinger til beredskapsbehov gjøres det på grunnlag av innspill fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet.
Avsender: Øyvind Slåke, politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe
KrF
Svar: KrF mener det er viktig å sikre god infrastruktur som kobler det langstrakte landet vårt sammen, hvor et tilstrekkelig antall flyplasser vil være viktig for beredskapshensyn. Overgangen til grønn flytransport må sikre bred involvering.
Avsender: Kjell Ingolf Ropstad via Mathea Fjukstad Hansen, seniorrådgiver i KrFs stortingsgruppe
FrP
Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens subsidiering av grønne flyplasser. Fremskrittspartiet vil heller styrke luftfartsnæringens rammebetingelser og driftsgrunnlag ved å betydelig redusere avgiftsnivået samt gjeninnføre fullverdig taxfreeordning.
Hvilke av våre lokalregionale lufthavner bør etableres og utvikles som dedikerte totalberedskapsflyplasser? Samme her, dette gjelder lufthavner som per i dag ikke inngår blant Avinors kortbane- og storflyplasser. Svar: Fremskrittspartiet mener det kan være behov for flere beredskapsflyplasser. Forsvaret og justis- og beredskapsdepartementet må imidlertid kartlegge og definere behovet for hvilke plasser som skal omfattes av dette.
Avsender: Ronny Røste, spesialrådgiver i Fremskrittspartiet
MDG
MDG har ikke pekt ut konkrete flyplasser, men gir i vår alternative transportplan en milliard mer enn det er lagt inn i NTP til et grønt omstillingsfond for luftfarten, som vil gi flere lufthavner mulighet til å ta del i den grønne omstillingen og å bli med på alt fra prøveprosjekter for elfly-ruter til bygging av ladeinfrastruktur for grønn luftfart.
MDG har ikke konkret tatt stilling til dette, og mener på generelt grunnlag at en slik avgjørelse må basere seg på faglige råd fra etater som DSB eller andre fagmiljøer innenfor beredskap, før en endelig avgjørelse tas. For oss er det viktig å følge opp anbefalingene i totalberedskapsmeldingen, og å sørge for at enigheten på Stortinget følges opp tilstrekkelig av regjeringen.
Avsender: gruppesekretær Ingrid Ophaug-Vea, Miljøpartiet De Grønnes stortingsgruppe
Rødt
Rødt har ikke tatt stilling til dette enda, dessverre.
Avsender: Bendik Hugstmyr Woie Politisk rådgiver. Energi og miljø, Transport og kommunikasjon.
Sp
«Senterpartiet mener at hele kortbanenettet og Avinor-systemet skal utvikles og styrkes, fordi dette er selve ryggraden i norsk luftfart. Vi mener at utviklingen av luftfarten, med nye drivlinjer og ulike typer luftfarkoster, gjør det enda viktigere enn tidligere med en samlet strategi for luftfarten i Norge, der man både tar vare på alle Avinorlufthavnene, samtidig som man utnytter potensialet i nettet av småflyplasser og landingsstriper som finnes i ulike deler av Norge.
Nettopp fordi vi har et sammenhengende nett av flyplasser over hele landet, har Norge et unikt utgangspunkt for å teste og ta i bruk ny teknologi innen grønn luftfart – enten det gjelder batterielektriske fly, efuel eller andre energibærere. Dette gir oss mulighet til å være i front internasjonalt, samtidig som vi sikrer gode transporttilbud i distriktene.
Vi har i regjering løftet finansieringen av lufthavner utenfor Avinorsystemet som i dag har ruteflygning og/eller chartertrafikk, og vi vil fortsette å sikre gode rammevilkår for disse. I tillegg er vi opptatt av å ivareta småflyplasser og landingsstriper rundt i Norge, som er viktig for å dekke både for sivile og militære behov, alt fra å fylle en funksjon i forbindelse med søk- og redningsoperasjoner, øving og samtrening, tanking av drivstoff, taxiflygning, småflyklubber, veteranflyaktivitet og ulike luftsportaktiviteter. Hver for seg og i sum kan disse spille en viktig rolle både for beredskap, for testing av ny teknologi og for å styrke den samlede luftfartsinfrastrukturen. Vi mener derfor man må se helhetlig på potensialet som ligger i den infrastrukturen vi har, og vi mener at regjeringen må legge frem en helhetlig strategi og sak om dette for Stortinget.
Flere av lufthavnene og småflyplassene dere nevner står det kamp om fremtiden til, blant annet fordi ulike interesser ønsker å bruke arealene til annet formål. Senterpartiet har de siste årene blant annet kjempet for å ivareta Fagernes lufthavn Leirin til luftfartsformål heller enn solcellepark, og vi kjemper for at en av verdens eldste flyplasser, Kjeller flyplass, skal ivaretas med landingsstripe og flygende fly også i framtida.
For Senterpartiet er det avgjørende å opprettholde og videreutvikle hele kortbanenettet, samtidig som vi legger til rette for grønn omstilling i luftfarten. Vi vil at Avinor fortsatt skal ha hovedansvaret for drift av lufthavnene, og vi vil bruke dette som en plattform for å utvikle framtidens null- og lavutslippsfly. På den måten kan vi kombinere trygg beredskap, levende lokalsamfunn og en ledende rolle i utviklingen av grønn luftfart.
Senterpartiet mener at strategien for luftfarten fremover må handle om hvordan vi utnytter og videreutvikler det nett av lufthavner, småflyplasser og landingsstriper som vi har og hvordan vi kan få det til å samspille enda bedre i fremtiden. Vi mener partiene bør utfordres på dette, heller enn et avkrysningsskjema».
Avsender: Øyvind Bentås, politisk rådgiver iSenterpartiets Stortingsgruppe
Høyre
1. Vi har ikke pekt ut hvilke lufthavner som være del av satsingen. Det beste er om bransjen plukker ut den best egnede lufthavnen.
Det sivile samfunn skal gjennom Totalforsvaret støtte opp om Forsvarets behov. Derfor er det Forsvaret som må bestemme hvilke lufthavner som skal ha en dedikert rolle i forbindelse med Totalforsvaret. Enkelte lufthavner kan ha en spesiell betydning for å ta imot frakt beregnet på sivile under krise og krig. Vi vil primært bruke eksisterende lufthavner som allerede er rigget for å ta imot store mengder frakt. Alternative lufthavner må ha en god infrastruktur med nærhet til jernbane, havn, motorveier og drivstofforsyninger.
Avsender: Oliver Furulund Husøy, spesialrådgiver i Høyres stortingsgruppe
Tilleggssvar fra Erlend Larsen i Høyre:
«[AIR24] nevnte en rekke kommunalt eide flyplasser som er foreslått nedlagt. Som sagt er dette lokalpolitiske valg. Det er ulogisk at en kommune skal drifte en flyplass samtidig som den har underskudd i driften hvor barnehager, skoler og eldreomsorg bør ha pri.
Kommunene har hatt en gjennomsnittlig realnedgang på 10,9% de tre første årene med Ap-Sp-regjering. Til sammenligning hadde kommunene en gjennomsnittlig realvekst på 7,4% de fire siste årene med Solberg-regjering. Dette påvirker kommunenes evne til å ta vare på kommunale flyplasser.
Fagernes Leirin er eid av Avinor. Her har jeg tatt initiativ for å beholde flyplassen, som nå ser ut til å bli omgjort til kraftanlegg med solceller.
Jeg er litt usikker på hva [AIR24] egentlig er ute etter i spørsmålene, men forsøker å svare [dere] opp gjennom hva vi har gjort. Det er gjerne en syretest på hva en har tenkt å gjøre i fremtiden.
I Luftfartsmeldingen (Innst. 301 S (2022–2023) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 10 (2022–2023)), Nasjonal transportplan (Innst. 439 S (2023–2024) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 14 (2023–2024)) og statsbudsjettene (Innst. 13 S (2024–2025) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2025, kapitler under Samferdselsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 17) Prop. 1 S (2024–2025)) har Høyre kommet med en rekke forslag som styrker norsk luftfart.
I forhold til det grønne skiftet er også dronemeldingen av interesse. Denne meldingen (St Meld) ble til etter et representantforslag fra oss i Høyre fikk flertall i Stortinget. Det er sjelden representantforslag får flertall.
Vi skriver blant annet dette om luftfartens betydning for beredskap:
NTP:
Merknad fra H og V: Norge er beredskapsmessig avhengig av flyselskaper med norsk AOC og fly eid og registrert i Norge, noe vi fikk se betydningen av under pandemien. Norske flyselskaper må ha like konkurranseforhold som deres utenlandske konkurrenter.
NTP:
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å sikre gode rammebetingelser også for lufthavner som ikke er del av Avinor. Disse medlemmer merker seg at private lufthavner, som Stord, Torp og Haugesund, står i en særstilling i forhold til flyplasser driftet av Avinor.
I tillegg til den ordinære driften, drifter flyplassene også beredskap for ambulansefly, en tjeneste som ikke blir kompensert av staten. Disse medlemmer forventer at staten sikrer at denne tjenesten opprettholdes, og at departementet går i dialog med flyplassene for å finne en løsning for kompensasjon.
Statsbudsjettet (2025):
Kun Høyre som står bak disse merknadene (vet ikke hvorfor andre partier ikke ville gå sammen med oss):
Disse medlemmer er bekymret for hvordan økte avgifter vil ramme norske flyselskaper, som allerede er belastet med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser, ettervirkninger fra pandemien og bivirkninger fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens politikk vil true fremtiden til norske flyselskaper, som er en viktig del av Norges beredskap
Dash-8 utfases senest 2035. Pt finnes det ikke fly som kan erstatte Dash-8 på 800 meter. Derfor fremmet vi et forslag i luftfartsmeldingen som ble enstemmig vedtatt. Det kommer til å bli brutalt for norsk beredskap og bosettingen i distriktene dersom ikke Widerøe får i gang produksjon av nye kortbanefly. Vedtaket fra luftfartsmeldingen fulgte vi opp i statsbudsjettet for 2025:
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen fortsatt ikke har laget en plan i henhold til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr. 634 (2022–2023): «Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»
Tilgang på drivstoff: Jeg trodde jeg kopierte inn noen merknader på dette, men: Kjevik stenges kl 16, da slukkes også lyset hos drivstoffleverandøren. De har ingen beredskapsavtale med Forsvaret / helse. Jeg tok opp dette i et skriftlig spørsmål for halvannet år siden, men kan ikke se at statsråden har fulgt opp med en løsning.
I sommer har jeg skrevet en artikkelserie i lokalavisene om betydningen av norskeide bedrifter for norsk beredskap. Dette er en oppsummering som kom på i Forsvarets forum:
Vi skriver om test av nullutslippsløsninger i luftfartsmeldingen:
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til representantforslaget i Dokument 8:107 S (2021–2022) om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti stemte mot forslaget om et grønt luftfartsprogram, et program som ville tatt Norge raskere inn i det grønne skiftet, og som ville skapt nye arbeidsplasser.
Overgangen fra dagens flydrivstoff til lavutslipps- og utslippsfrie fly vil kreve mange år med innovasjon, utvikling og testing av nye løsninger. Dette er et område norsk næringsliv og norske forskningsinstitusjoner burde samles om for å skape en helhetlig satsing på. Dette bør koordineres gjennom arbeidet for å utvikle grønn luftfart, et samarbeid som er koblet til forskningsinstitusjoner med tilgang på nødvendig digital infrastruktur og data til å bruke digitale tvillinger og virtuell prototyping. Manglende beslutningsevne fører til at andre land kan ta posisjoner i de nye markedene.
Luftfartsmeldingen (denne viser hvordan vi har presset regjeringen i tidligere saker)
H, V og SV: Disse medlemmer viser til at luftfarten ønsker sterkere virkemidler som kan bidra til nødvendig klimaomstilling. Disse medlemmer merker seg at Norge har sjansen til å bli en ledende produsent av bærekraftig drivstoff dersom vi tar de riktige valgene i dag.
Norge har mulighet til å bli et foregangsland for produksjon og bruk av bærekraftig flydrivstoff i årene som kommer. Vi har teknologi, overførbar kompetanse og tilgang på råvarer som gir oss store muligheter til å skape ny industrivirksomhet og arbeidsplasser.
EUs planer om et europeisk omsetningskrav for bærekraftig flydrivstoff vil skape et enormt marked og legge til rette for utvikling av en ny grønn industri. Å nå EUs mål om 63 pst. innblanding i 2050 vil kreve store investeringer som vil bidra til svært mange nye arbeidsplasser. Disse medlemmer merker seg at staten har en rekke muligheter for å skape et marked for SAF.
Disse medlemmer merker seg at luftfartsmeldingen ikke sier noe om droneindustriens rolle i det grønne skiftet. Droner kan løse en rekke oppgaver som i dag utføres av biler eller helikoptre. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et klimapartnerskap med flybransjen, som blant annet kan gjennomgå virkemiddelbruken for å finne konkrete og helhetlige løsninger for det grønne skiftet, for å sikre at vi når Norges klimamål».
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Forslaget til vedtak ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Jeg har fulgt opp vedtaket med å spørre statsråden om hva som har skjedd. Svaret var, kort oppsummert: ingen ting.
Luftfartsmeldingen:
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at et viktig tiltak for å omstille luftfarten vil være å bidra med økonomiske midler til et innovasjons- og testsenter for utslippsfri luftfart.
Disse medlemmer mener derfor det bør settes av midler til et senter for grønn luftfart som kan jobbe med å koordinere og akselerere forsknings- og utviklingsarbeidet med lav- og nullutslippsløsninger. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en vei å gå for å få utviklet de tekniske løsningene som kan gjøre grønn luftfart konkurransedyktig.
NTP:
Komiteens medlemmer fra Høyre har i inneværende Stortingsperiode fremmet flere forslag om teknologi, både for autonome kjøretøy, rassikring, tungbil-lading og testarena for grønn luftfart. Disse medlemmer mener at vedtakene ikke er godt nok fulgt opp av regjeringen.
NTP:
Disse medlemmer (H, V og Frp) etterlyser tydelige krav til økt effektivisering av Avinor. Dette er nødvendig blant annet for å holde kostnadsnivået til flyselskapene nede på et så lavt nivå som mulig. Norske flyselskap står foran store kostnadsøkninger når de skal håndtere det grønne skiftet.
Nasjonal transportplan:
Komiteens medlemmer fra H og V viser til at Sandefjord-lufthavnen også er et beredskapsmessig alternativ til Gardermoen, noe som gjør at fly til Gardermoen kan ta med seg mindre drivstoff enn om de bruker Bergen eller Gøteborg som alternative flyplasser, noe som gir lavere klimautslipp.
Disse medlemmer merker seg også at flyplassene på Stord og på Karmøy har stor betydning for regionalt næringsliv, og at også disse, til liks med Torp, har en drift utenfor Avinorsystemet. Dette er flyplasser som i tillegg til å sørge for effektiv transport også har en beredskapsfunksjon. Disse flyplassene vil også kunne være aktuelle for testing av fly med null og lavutslipp.
Statsbudsjettet (2025):
Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, H, Sp, SV og V, er opptatt av å legge til rette for overgang til null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.
[AIR24] nevnte utdanning av flygere på telefon, her er våre merknader fra statsbudsjettet, som er lik merknadene vi hadde i NTP, og som flere partier gikk inn i:
Komiteens medlemmer fra H, FrP og V viser til forslaget i statsbudsjett om å avvikle den utvidede studiestøtten for pilotutdanninger i Norge med virkning fra studieåret 2025/2026. Komiteen har merket seg at endringer i forskriftsbestemmelsen som er bakgrunnen for forslaget, fortsatt er på høring med høringsfrist 31. januar 2025.
Disse medlemmer er bekymret for at en avvikling av den utvidede studiestøtten kan få utilsiktede effekter for studentene og svekke rekrutteringen, slik at det på sikt kan bli utfordrende å ivareta viktige samfunnsoppgaver. Disse medlemmer synes er vanskelig å overskue konsekvenser av forslaget på nåværende tidspunkt.
Disse medlemmer registrerer også at det er betydelig uenighet om hvor høy den faktiske fullføringsgraden for studiene er, og hvor stor andel av studentene som får relevant jobb. Det er etter disse medlemmers syn avgjørende at det finnes et omforent tallgrunnlag som gir en objektiv beskrivelse av dette før Stortinget tar endelig stilling til forslaget.
Disse medlemmer understreker at pilotutdanningen er helt avgjørende for flyselskapenes evne til å holde oppe både en rekke samfunnskritiske funksjoner og den kommersielle luftfarten. På denne bakgrunn er det etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at det ikke gjøres endringer i studiestøtten til pilotutdanningen før Stortinget har kunnet ta stilling til et konkret endringsforslag basert på et omforent faktagrunnlag
Her er noe like merknader fra NTP:
Komiteens medlemmer fra H, FrP og V merker seg at det er fallende interesse for å utdanne seg til flyger i Norge. Dette er en yrkesgruppe Norge er avhengig av for kollektivtilbud, oljeproduksjon, beredskap og så videre.
Utdannelsen koster fra 1,1 mill. kroner til trafikkflyger for fly, og fra 1,4 mill. kroner til trafikkflyger for helikopter. Etter endt utdannelse må flygerne normalt bruke flere år på å opparbeide seg tilstrekkelig erfaring for å få jobb som flyger i et fly- eller helikopterselskap. Det tar typisk to–tre år å bygge erfaring nok til å få jobb som trafikkflyger, mens det tar seks–sju år å bygge tilstrekkelig erfaring til å få jobb som flyger offshore.
Disse medlemmer merker seg at det ikke finnes noen form for seleksjonskrav før påbegynt utdanning. Det fører til at enkelte personer bruker store ressurser på en utdanning de ikke har forutsetninger for å gjennomføre. Disse medlemmer merker seg at elevene må betale avgifter til drivstoff, landingsavgifter og flysikringskostnader og gebyrer til Luftfartstilsynet på lik linje med hva flyselskapene gjør.
Disse medlemmer merker seg at flyskolene gjennomfører et stort antall landinger og avganger som del av utdannelsen, noe som krever en større bemanning med flygeledere enn en normal drift tilsier.
Flyskolene har ikke anledning til å betale den faktiske kostnaden for landingsavgifter ved Sandefjord Lufthavn Torp, noe som blir belastende for økonomien til lufthavnen. Det høye norske avgiftsnivået gjør flyskolene svært utsatt for internasjonal konkurranse. Disse medlemmer merker seg at det utdannes svært få flygere i Norge i forhold til flyselskapenes behov. Det er bekymringsfullt dersom man ikke får til å utdanne et tilstrekkelig antall flygere».
Avsender Erlend Larsen (H), stortingsrepresentant, Vestfold Høyre, medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen
SV
Jeg har forsøkt å gå noen runder, men vi har ikke vedtatt politikk på hvilke flyplasser vi skal ned eller opprioritere. Det SV er svært tydelige på er at vi ikke skal svekke kortbanenettet, som er viktig for mange, og hvor det ikke finnes alternative miljøvennlige reisemåter.
Avsender: Lasse Bjørn, Sosialistisk Venstreparti
Venstre
Har ikke sendt svar på de to spørsmålene.
Flere artikler om
Luftfart
...
